tirsdag 4. august 2009

Sykkelturterapi

I det siste har jeg begynt å sykle flere ganger i uka for å prøve å bli litt sprek. Jeg håper å komme såpass i form at jeg kan stille til Birken neste år. Det er mitt mål, noe jeg trenger for å holde motivasjonen oppe. Men på disse sykkelturene begynner hodet å tenke altfor mye. Jeg kjenner alle frustrerte følelser dukke opp, irritere meg, jeg blir til og med ganske sint! Men det positive er jo at jeg sykler fortere, og glemmer egentlig at jeg er sliten.

Det jeg finner ut etterhvert er følgende: hvorfor kaste bort så utrolig mye energi og tid på å tenke på ting som egentlig ikke har noen betydning? Idag foreksempel: Jeg har i det siste følt meg totalt utenfor en nabogruppe her jeg bor. Vi er kun damer som møtes og drikker vin til god mat. Og disse damene er som tatt ut av frustrerte fruer - ikke pga livet - men de har noen fantastiske hus, de disker opp med den beste maten og vinen passer ALLTID til alle råvarene. Og så har dere meg som bor i en leilighet med dårlig plass. Jeg har invitert de en gang men var rimelig flau da jeg omtrent ikke hadde stoler til alle, og vi måtte sitte rundt stuebordet (jeg har ikke spisebord....) Og nå i det siste har jeg altså følt at disse damene er langt over meg i stil, utdannelse og innhold i samtaler. Jeg føler meg bitteliten og jeg begynner å tenke negativt....

Men tilbake til der jeg begynte: hvorfor skal jeg bruke så mye tid på å lure på om de egentlig liker meg eller om de tar meg med for å være snille, eller synes synd i meg?! Jeg kan jo mye heller tenke på alle de gode vennene mine som ringer meg, bryr seg om meg, synes det er greit å være sammen med meg. Da får jeg så mye bedre følelse, og jeg kjenner humøret stiger. Så i løpet av sykkelturen har jeg vært igjennom de fleste følelsene og ender til slutt opp med å tenke positivt. Jeg har blitt helt avhengig av å komme meg ut og få tid til å tenke litt på egenhånd.

Så hver gang jeg føler meg litt nedfor, sliten i både hode og kropp, da hjelper det utrolig med en slik tur. Og da kommer jeg hjem med god samvittighet og angrer ikke lenger på at jeg spiste den sjokoladen før på dagen, og så er jeg litt tøffere og sterkere når motgang kommer. Husk: det er i motbakke det går oppover!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar